Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff er brennbare materialer hentet fra biomasse, det vil si fra plante- eller animalsk materiale eller fra mikroorganismer. Det er 3 hovedtyper:
- De som er basert på alkohol: disse er spesielt bioetanol og derivater derav (ETBE), laget av sukkerrike (rødbeter, sukkerrør) eller stivelse (korn: hvete, mais). De er vant til å drive bensinmotorer.
- Oljebaserte: biodiesel, diester. De er hentet fra vegetabilske (raps-, soyabønner-, palme-, solsikke-) eller animalske oljer, og brukes i dieselmotorer. (les også: Palmeolje, en pest)
- Gassbaserte: disse er biogass (som NGV, naturgass for kjøretøyer), produsert ved gjæring av organisk materiale.
Disse biodrivstoffene skal erstatte, i det minste delvis, tradisjonelle drivstoff (bensin, diesel, etc.); landene i EU har også satt seg som mål å oppnå 10% biodrivstoff i transport.
Mindre klimagasser, men dårlig energibalanse
Rapsfelt
Forbrenning av biodrivstoff frigjør karbondioksid (eller CO2, en av klimagassene som er ansvarlig for global oppvarming), men dette oppveies, i hvert fall delvis, av CO2 som plantene hadde absorbert under veksten. Balansen mellom biodrivstoff er derfor bedre, med mellom 24% og 91% mindre drivhusgass (drivhusgass), ifølge Ademe.
Imidlertid innebærer produksjon av agrobrensel bruk av kjemisk gjødsel og plantevernmidler (og derfor avledet fra petroleum …), drivstoff (!) For å drive landbruksutstyr, energi til drift av anlegg som produserer biodrivstoff, og drivstoff (eller elektrisitet) til transport av landbruksråvarer. Alle produksjonsstadier avgir dermed drivhusgasser og bruker energi: energieffektiviteten til biodrivstoff er derfor middelmådig, varierende etter typen biodrivstoff. Dermed gir forbrenning av bioetanol fra brasiliansk sukkerrør 5,82 ganger mer energi enn produksjonen bruker, noe som representerer et godt utbytte. For andre biodrivstoff er dette tallet langt mindre tilfredsstillende: 2,23 for rapsfrødiester, 1,35 for hvetebioetanol, 1,25 for bete -bioetanol og mindre enn 1 for maisbioetanol, noe som betyr at det gir mindre energi enn det tok å produsere det!
En produksjon som også byr på mange problemer
Avskoging og okkupasjon av jordbruksarealer
Avskoging i Malaysia
For å produsere biodrivstoff er det derfor i mange tilfeller nødvendig med landbruksråvarer som må dyrkes. Disse avlingene kan utføres enten på jordbruksarealer som opprinnelig ble viet til mat eller animalsk mat (det er like mye mindre mat som dermed kan være tilgjengelig for mennesker), eller på tomter som følge av avskoging, spesielt i Brasil., Malaysia eller Indonesia. Disse skogene, før de blir ødelagt, lagrer imidlertid CO2 og deres ødeleggelse avgir drivhusgasser: i dette tilfellet genererer biodrivstoff ytterligere klimagassutslipp … Og dette, for ikke å snakke om den økologiske katastrofen, spesielt når det gjelder bekymringer biologisk mangfold og menneskelig ( les artikkelen vår om avskoging) …
I følge OECD bør Europa, Canada og USA bruke 30 til 60% av sitt nåværende jordbruksland for å erstatte 10% av drivstofforbruket med biodrivstoff …
Forurensning og landforringelse
Intensiv dyrking av sukkerrør
Intensiv dyrking (spesielt av sukkerrør og oljepalme), veldig grådig i gjødsel og plantevernmidler, forurenser jorda mens den tømmes: Det vil ta år før disse nedbrutte jordene gjenvinner sin naturlige fruktbarhet.
Stigende kornpriser og økt press på jordbruksland
Underernæring i Afrika
Veksten i biodrivstoffmarkedet anses å være en av årsakene til økningen i frokostprisen, med de konsekvensene vi kjenner (tilbakevendende matmangel i visse land, til og med hungersnød), på den ene siden fordi det øker etterspørselen for korn, og på den annen side fordi finansfolk ikke nøler med å spekulere i disse landbruksvarene. Spekulasjoner angår også jordbruksareal: tomter kjøpes tilbake av de som satser på økt etterspørsel.
Andre generasjon biodrivstoff: et nytt håp
I lys av de mange ulempene med disse biodrivstoffene, fortsetter forskningen, og i dag snakker vi om "andre generasjon biodrivstoff", hentet fra cellulose hentet fra ikke-forbruksavfall eller fra ikke-matplanter (skogavfall, landbruksavfall som ris eller hvetestrå) , gress, tang, etc.). Disse virker mer "akseptable", men det er fortsatt en lang vei å gå før vi finner det ideelle alternativet til fossilt brensel!
